Hopp til innholdet

Redaksjonelt 1-2023

Den 2. februar la Helsepersonell-kommisjonen fram resultatet av vel to års arbeid. Målet var å utrede hvordan vi kan sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Her er det mye tørt og byråkratisk språk, men gjett om vi ikke har funnet noen gullkorn. Et av tiltakene som anbefales er å styrke fagskoleutdanningene. Det ser for øvrig også ut til å være et av tiltakene i den nye Opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi kunne ikke vært mer enig!

Anne Ek
redaktør Dialog
anne.ek@seprep.no

Kjære lesere!

Den 2. februar la Helsepersonell-kommisjonen fram resultatet av vel to års arbeid. Målet var å utrede hvordan vi kan sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Her er det mye tørt og byråkratisk språk, men gjett om vi ikke har funnet noen gullkorn. Et av tiltakene som anbefales er å styrke fagskoleutdanningene. Det ser for øvrig også ut til å være et av tiltakene i den nye Opptrappingsplanen for psykisk helse. Vi kunne ikke vært mer enig! Siden videreutdanningene ble del av høgskolene og stengt for hjelpepleiere og helsefagarbeidere, har det ikke vært noe videreutdanningstilbud for denne gruppen når det kommer til de sykeste og mest sårbare pasientene. Dette er veldig bakvendt, det er jo helsefagarbeiderne som i stor grad er nærmest de som mottar tjenester i boliger og psykiske helsetjenester i kommunene. I Stiftelsen SEPREP har vi vært såpass bekymret for denne situasjonen at vi faktisk tok initiativ til en ny fagskoleutdanning særlig rettet mot psykose og rus. I samarbeid med Fagskolen i Vestfold og Telemark, og Fagforbundet, var vi godt i gang med arbeidet da denne anbefalingen kom på bordet. I denne saken er vi 100% på linje med sentrale helsemyndigheter.

Et annet interessant og radikalt poeng fra kommisjonen er å oppheve forvaltningsnivåene. Det har fått merkelig lite oppmerksomhet. En grunn til det kan være at det ville bety å løse opp helseforetakene, som jo er sterke maktbastioner støttet av et flertall på Stortinget. Som Randi Rosenqvist skriver i Aftenposten 7. mars i år, er oppløsning av helseforetakene neppe realpolitikk nå. Hun foreslår imidlertid å skille ut psykisk helsevern fra foretakene og opprette en sentral forvaltningsenhet med ansvar for et sammenhengende behandlingstilbud. Nå selges de psykiatriske sykehustomtene for å finansiere somatiske sykehus. I stedet kunne en utvikle ressurssentra med tilbud for ulike pasientgrupper, og mer differensierte omsorgsformer. Psykisk helse er veldig annerledes enn å fikse et beinbrudd eller en tett blodåre. Det er som Arnhild Lauveng sa en gang, at når det er livet som har gått i stykker, er det livet som må repareres. Rosenqvist påpeker at den primære innsatsen i psykisk helse er kompetent personale som samarbeider med pasienter, pårørende og hverandre. Det er å håpe at vi får en fornuftig organisering og finansiering av psykisk helsefeltet mens det ennå er kompetent og engasjert personale igjen.

Svein Haugsgjerd sin artikkel i dette nummeret er et bakteppe for å forstå hvordan psykisk helsefeltet har utviklet seg fram til i dag, og peker på noen viktige verdivalg. Leif Jonny Mandelid utdyper ytterligere farene med en for diagnosestyrt behandling, som jo henger tett sammen med dagens finansieringssystem. 

Tor Gunnar Værnes har gjort et viktig doktorgradsarbeid om forstyrrelser i selvopplevelse, og ulike implikasjoner for forløp av psykose og behandlingsutfall. Dette er svært vesentlig kunnskap for stadig å forbedre behandlingsmulighetene til de mest sårbare psykosepasientene. En stor takk til Wærnes for hans oppsummeringsartikkel i dette nummeret.

Dere finner også inntrykk og smakebiter fra den 18. konferansen til ISPS Norge. I år var hovedtema følelser og psykose, illustrert med Bob Dylans tittel fra 1965: It takes a lot to laugh, it takes a train to cry. Som disse konferansene har for vane, var også denne variert og utbytterik.

Selv om SEPREP TU er blitt høgskoleutdanning, blir vi heldigvis oppdatert. Siste tilskudd av program er to nye kull i henholdsvis Tønsberg og Trondheim. Se Olav Løkvik sin tekst om disse åpningene, hvor han også rekker noen historiske tråder i forbindelse med at det er 25 år siden de første programmene startet. Ikke dårlig!

Se også bokomtaler fra Christine Rosenqvist og Karen Vibeke Mortensen. Sistnevnte er en meget anerkjent dansk barnepsykolog som har skrevet en rekke fagbøker. Hun har tatt seg tid til å skrive en særdeles grundig omtale av den nordiske Relasjonsboka – Realtionsbogen, som jo er utgitt i et samarbeid mellom Stiftelsen SEPREP og Hertervig Forlag. Dere finner også en smakebit fra boka, Askeladden og de gode hjelperne, av Gunnar Brox Haugen og Karin Blix Flage.

Vi takker alle som har bidratt i Dialog nr.1-2023, inkludert huspoetene Esben Jaer og Leif Jonny Mandelid som beriker oss med sine gode tekster og dikt. Også takk til fotograf Vilde Rolfsen for å bidra generøst med sitt optimistiske jordbær. 

Så minner vi om at bidrag til juninummeret må være hos oss innen 26. mai.

En riktig god påske til dere alle!

Med vennlig hilsen,
for redaksjonen

Anne Ek

Hold deg oppdatert på Dialog – helt gratis!

Få varsel rett i innboksen hver gang vi publiserer nye artikler, fagstoff og dikt. Dialog er åpent og gratis for alle lesere – meld deg på vårt nyhetsbrev i dag!