Bokomtale
av Jan Olav Johannessen og Kristin Gilje Johannessen
Forfatter: Per Vaglum
Kolofon forlag 2024. ISBN: 978-82-300-2770-7
2017 sider. Paperback.
Pris 299,00 NOK
Professor emeritus Per Vaglum, en nestor i norsk og internasjonal psykiatri, kaster en brannfakkel inn i den stadig mer omdiskuterte debatten om organiseringen og driften av våre helsetjenester, og med et svært kritisk blikk på New Public Management. Det gjør han i form av en svært lesbar, og til tider spennende, roman hvor han viser stupiditeten i økonomenes og sykehuslederes krav til stadig såkalt «effektivisering».
ALT MÅLES I PENGER. Helsetjenesten, som faktisk er en samfunnsutgift, organiseres slik at den tvinges til å simulere en inntjening.
Per Vaglum viser gjennom «To minutter per pasient» i praksis hva den ønskede effektiviseringen innebærer. Gjennom prosjektet «Topplege» følger vi den idealistiske/ omsorgsfulle legen gjennom en «effektiviseringsopplæring» til han/ hun som topplege klarer å legge vekk det menneskelige aspekt og å gå direkte til diagnostisering og «effektiv» behandling. De vinner tid og sparer penger.
Vaglum klarer gjennom å beskrive konkrete pasient-/ legesamtaler, det umenneskelige i et lege-pasient møte uten plass for eller tid til omsorg, empati og følelser. Vi opplever det fattige, det tragiske, det hensynsløse, tomme og farlige ved den utviklingen et slikt effektivt «vesen» kan innebære.
I boken ser man hvordan dette kan bryte ned den enkelte helsearbeider, og redusere pasienten til et objekt. I samfunnet illustreres dette aspektet tydelig: vi bygger nye sykehus som vi i utgangspunktet vet har for få senger til å dekke befolkningens behov. Vi ser det i at fagfeltets og fagfolkenes innflytelse stadig reduseres, godt eksemplifisert ved den intetsigende tittelbruken som tvinges gjennom. Equinor kan ha sjefsingeniører, bankene har sjefsøkonomer, men sykehusene har bare «rådgivere»; medisinsk, psykologisk og sykepleiefaglig, mens økonomer og jurister inntar sjefsstolene under fyndige betegnelser.
Vaglums bok setter selvsagt ting på spissen, og er egentlig en syrlig og til tider sarkastisk kommentar til den utviklingen vi har sett de siste 20 årene, en utvikling som ser ut til å fortsette.
Boken har og en spennende handling, med anstrøk av kriminalroman, og som sådan er den svært underholdende.
Den anbefales for ansatte i helsetjenestene, men og for «vanlige folk» som er engasjert i samfunnsutviklingen, og som god, underholdene lesning, påske- eller sommerlektyre.
Kristin Gilje Johannessen («legperson»)
Jan Olav Johannessen («fagperson»)