Fattig jul har jeg aldri hatt,
for ser du, vårt tre rakk i taket.
De fattige hadde en liten topp
eller et lys i en stake.
Fattig jul var no’ skittent grått
hvor ongene ikke fikk bade.
Vi dukket i stampen en etter en
og kleddes i julegaver.
Fattig jul var ei nedklemt seng
hvor halmsekken ikke var skiftet.
Vi lå på ei trone av årets halm
og drømte at aksene glitret.
Fattig jul kom på sokkelabb
så frossen i tynnslitt kjole.
Vi hadde «nytt» – som var «oppattsydd»
og linduk på julebordet.
Fattig jul har jeg aldri kjent
for mor hadde Alladins-gaven
og henne tjente den mektige ånd
som henter juveler fra haven.
Anton og Matja var med oss til kvelds,
så ringen vart vid omkring treet.
Fattig jul har jeg aldri kjent.
Den stanste nok utafor leet.
Fattig jul av Ingeborg Refling Hagens, utgitt i magasinet Alle kvinners jul (1949).
