Christine Rosenqvist
crosenqv@me.com
I sin tid, på midten av forrige århundre, da jeg gikk på Ila Folkeskole, lærte jeg i historietimen om Magnus Lagabøte og hva han var for en dyktig kar; – Norges Hammurabi på en måte.
https://snl.no/Hammurabis_lover
Jeg har snakket med jevnaldrende om dette, og det stemmer, også de kan huske at nettopp Magnus Lagabøte ble framhevet i kongerekken.
Vi i Oslo fikk timeplaner trykket av Rich. Andvord. På baksiden var det gangetabell, og kongerekke. De vi hadde var med blå eller sinoberrød trykk. Jeg husker det godt; – Gangetabellen og kongerekka! Nødvendig kunnskap på midten av forrige århundre, og i 2024? I dag kan ungene jo ty til NRK og Are Sende Osen for å få et innblikk i den delen av vår historie, om de, eller deres foresatte, finner det ønskelig. Ta for eksempel «Magnus Lagabøte, kongen som avskaffet «Hunger Games»». https://radio.nrk.no/podkast/kongerekka. NRK har også utgitt bøker som forteller om kongerekka, så vi kan sitte i sofaen og lese sammen. Gangetabellen får de alltids bruk ved hjelp av en app som finnes på enhver mobiltelefon med respekt for seg selv, og andre. Men kongerekka, den må de få et forhold til på annet vis, også i 2024.
Jeg må innrømme at jeg ikke har vært så veldig opptatt av Landsloven, selv om jeg har studert meg til et grunnfag i Offentlig Rett i sin tid. Dét var vel noe av det nyttigste jeg har gjort i min studietid. Da jeg var aktiv i arbeidslivet, var jeg var jo alltid tillitsvalgt i de fagorganisasjoner jeg var medlem av, og da var det en hjelp å ha litt lovkunnskap. Senere som (styre)medlem av en brukerorganisasjon, og brukerrepresentant, trengte jeg stadig nyttige tips om hvordan jeg skulle tolke og forholde meg til saker og problemstillinger, basert på min rudimentære lovforståelse; – en liten, men dog en aksept av at «Med lov skal landete bygdas, og ikke med ulov øydast» Det har vært nyttig.
I fjor sommer kom jeg over en artikkel i Aftenposten som vekket min nysgjerrighet: Landsloven fyller 750 år. Dette er kanskje det viktigste dokumentet i norsk historie. skrevet av Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre.
Jeg begynte bevisst å lete etter spor etter denne loven i dagens rettspraksis og -forståelse.
Også forskning.no, som jeg jevnlig får nyheter fra, har viet denne lovmakeren oppmerksomhet;
Kort sagt så framheves Magnus Lagabøtes lovverk som viktigere for norsk identitet og rettsforståelse enn selveste Grunnloven av 1814. Jeg skaffet meg raskt Jørn Øyerhagen Sundes «KONGEN, LOVA OG LANDET – KONG MAGNUS LAGABØTER, LANDSLOVA AV 1274 OG DET NORGE HAN SKAPTE, og Folkeutgaven av Landsloven oversatt av Jo Rune Kristiansen med introduksjon ved Magnus Rindal. Dette måtte jeg få vite mer om. På hvilken måte angår Landsloven oss i 2024?
Med en samlende Landslov blir grunnen lagt for en abstrakt idé om en stat som bygger på administrasjon og lovverk, og ikke en eneveldig kongemakt, eller mektige slekter. Kimene ble lagt for den forvaltning vi forholder oss til i dag. Dette la videre grunnlaget for en samhørighet innebygd i folket opp gjennom århundrene; – altså i 750 år. Og det er dét vi markerer i år 2024.
I tillegg til å være et nyttig verktøy for konfliktløsning i den tidens samfunn, var Landsloven en elastisk og slitesterk lov, en lov som sto der i 400 år og i folks bevissthet også etter at den ble forskjøvet til fordel for Christian V Norske Lov som vi hadde framover til 1814. Selv om Landsloven ble byttet ut, gjensto en rettsforståelse i folk flest, en som vi stadig merker, men kanskje er den svinnende; – byttet med en fascinasjon av eventyrfortellinger, gaming og realityshow som gir et forflatet bilde av virkeligheten.
I tillegg til lovregulering av privatrett (arv, giftemål osv.) og offentlig rett (forvaltning, forsvar og plikter) så er Landsloven preget av barmhjertighet eller sunn fornuft. Fattigfolk som må stjele pga. sult, skal ikke straffes. Samfunnet rundt svake og hjelpetrengende plikter å hjelpe disse, til de «med Guds hjelp» kan forsørge seg selv. Allerede her skisseres en idé om recovery, ved siden av de første signalene om dagens velferdssamfunn og statens omsorgsplikt for sine borgere.
En annen vesentlig faktor som ble lovfestet, er en understrekning at lover kan stride mot sin hensikt, samfunnsendringer kan skje, og at det er en plikt for utøverne av lovene å påpeke dette, og søke å få lovord og praksis endret. Hvordan står den skikken i dag?
I 2021 reiste Inger-Mari Eidsvik og Merete Nesset erstatningssøksmål mot staten grunnet tvungen behandling og medisinering. Staten ble saksøkt for brudd på menneskerettighetene, herunder Europeiske menneskerettighets konvensjonens (EMK) artikkel 3. Det er ICJ Norge som har bistått Eidsvik og Nesset som partshjelper i denne saken. Partshjelpen er begrunnet med at søksmålene er de eneste som psykiatriske pasienter har lyktes i å reise for ulovlig og menneskerettsstridig behandling i psykiatrien, i norsk rettshistorie.
Søksmålet mot staten ble tatt ut i 2021 og ble behandlet i Tingrett og Lagmannsrett, men ble sommeren 2022 avvist som foreldet, og derfor ikke vurdert videre. Uten at ICJs pro bono (vederlagsfritt) trådde inn, hadde denne saken aldri kunne vært ført for retten. Avgjørelsen om at saken var foreldet ble anket til Høyesterett, som godtok ankene fordi man så at saken hadde rettslig interesse. Saken ble tatt opp til drøfting 8. februar i år. Jeg var der ikke. Glatta gjorde det umulig for meg å komme meg ut. Når dette skrives, er det ikke tatt noen avgjørelser enda, men den foreligger kanskje når det leses?
Problemstillingen Høyesterett forholder seg til er denne: «Tvangsbruk under tvungent psykisk helsevern. Om adgangen til å kreve dom for brudd på EMK er bortfalt fordi det er gått lang tid. (min uth.) Sivilprosess.
«Høyesteretts Første avdeling behandler
Torsdag 8. februar 2024 kl. 09.00 – 14.30
sak nr. 23-139855SIV-HRET, sivil sak, anke over kjennelse:
A, B (advokat Mads Andenæs) Den Internasjonale Juristkommisjon Norsk Avdeling (partshjelper) (advokat Kaare Andreas Shetelig)
mot Staten v/Helse- og Omsorgsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Andreas Hjetland).» (Høyesteretts nettside)
Spørsmålet er altså om noen kan rette erstatningssøksmål mot staten, selv om saken under normale forholde er foreldet, når denne foreldelsen skyldes nettopp de tiltak det søkes erstatning for?
På hvilken måte vil denne avgjørelsen skape presedens? Vil den endre praksis på våre helseinstitusjoner? I så fall, i hvilken retning. Og dersom saken blir anket videre til EMD, hva vil den si? Og hva vil det bety for europeisk helsevesen?
Hva ville Magnus sagt? Og de folkene han omga seg med? Deres rettsforståelse var preget av barmhjertighet og tro på mennesket, og lovverket avspeiler dette. Disse lovene i dette lovverket har påvirket norsk rett, og norsk identitet i 750 år, og gjør det kanskje stadig.
Jeg gjentar:
Med Loven skal Landet bygges
Og ikke med Ulov ødes
Absolutt anbefalt lesing:
KONGEN, LOVA OG LANDET – KONG MAGNUS LAGABØTER, LANDSLOVA AV 1274 OG DET NORGE HAN SKAPTE ved Jørn Øyerhagen Sunde – J.M. Stenersens forlag, 2024.
MAGNUS LAGABØTES LANDSLOV, Folkeutgaven ved Jo Runde Kristiansen, utgitt av Nasjonalbiblioteket i serien Norske Middelalderskrifter, 2024.